«Gjøkungegåten» av Hans Olav Lahlum
Utgitt: 2025
Forlag: Cappelen Damm
Leseeksemplar e-bok
Bok nr 13 i serien om privatetterforsker Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans rådgiver Patricia Brochman. En 17 år gammel gutt ber om hjelp med å finne ut hvem faren hans er. For en stund siden har han fått vite at han ble adoptert og etter hvert klarte å finne den biologiske moren sin Kari. I telefonsamtalen bekreftet hun at hun er moren hans og avtalte å møtes. Hun dukket ikke opp til avtalen og sønnen fikk raskt vite at hun døde den kvelden. Politiet mistenker ulykke eller selvmord. Gutten ønsker å vite mer om foreldrene, hva skjedde den skjebnesvangre kvelden og hvem er faren hans. Han inngår avtale med K2. For Kolbjørn blir saken personlig fordi han kjente Kari i ungdomsårene.
Velskrevet, tiltalende og interessant historie om gamle hemmeligheter som kommer sakte frem i lyset, og som stiller spørsmål om hvor mye vet vi egentlig om våre nærmeste. Skrevet veldig korrekt, på en litt stiv måte som kjennetegner serien. Minner meg alltid om stilen til Aghata Christie. I denne boka er det også elementer av engelsk og belgisk overklasse som trekker meg enda mer i Poirot-retning. Handlingen er hovedsakelig basert på samtaler med vitner, funderinger og deduksjoner. Ingen vill tempo med jakt og flukt, men en annen type sjarm. Jeg liker godt at forfatteren fletter inn historiske begivenheter i handlingen, dette gjør stemningen veldig troverdig. Persongalleriet er omfattende, men overkommelig og lett å holde styr på. Plottet er overraskende komplisert. Det blir ikke enkelt å løse gåten på egen hånd. Patricia dukker ikke opp veldig ofte og det er egentlig greit for meg. Synes hun kan være for nebbete og irriterende. Liker derimot Kolbjørn og utviklingen hans mye bedre.
Lettlest, behagelig og spennende klassisk krimroman om bortadopterte barn og deres mangel på rettigheter på 70-tallet. Med bedagelig tempo blir leseren tatt med på tur gjennom tid og land. Kvalitetstid som kan trygt anbefales videre 😊
Forlag om boka:
«I Gjøkungegåten står et mystisk dødsfall i Oslo i sentrum, med tråder tilbake til en hemmelig barnefødsel og adopsjon i 1956. Romanen spenner fra Norge til London og Brussel og er seriens mest omfattende hittil. Som før står samarbeidet mellom «K2» og Patricia sentralt, mens et tema som barn og unges svake rettigheter på denne tiden gir fortellingen tyngde og aktualitet.
Mandag 18. februar 1974 blir privatetterforskeren Kolbjørn «K2» Kristiansen oppsøkt på sitt kontor i Oslo av en 17 år gammel skoleelev. Gjesten omtaler seg selv som en gjøkunge. Gutten har et par år tidligere fått bekreftet sin mistanke om at han ble adoptert, men har ikke kommet noen vei med sine forsøk på å få vite hvem de egentlige foreldrene hans var. Onsdagen før mottok han et anonymt brev med navn og adresse til sin egentlige mor. Han ringte kvinnen, som sa seg villig til å møte ham utenfor Stortinget fredag kveld. Moren dukket aldri opp der. I avisen mandag morgen leste sønnen at hun fredag kveld døde etter å ha blitt påkjørt av et tog ved Skøyen stasjon.
«K2» blir grepet av den mystiske historien, og påtar seg oppdraget med å finne ut både hva som skjedde da kvinnen døde og hvem som kan være guttens far. Saken blir personlig fordi den avdøde kvinnen viser seg å være en tidligere medelev av Kolbjørn, som han 20 år tidligere hadde vært forelsket i. Historien om hennes senere liv viser seg uventet komplisert, og privatetterforskeren må snart søke råd hos sin hemmelige rådgiver Patricia Borchmann …»
Terningkast 5 🎲
Jeg har fått boken fra Cappelen Damm. Jeg står fritt i om jeg vil lese boken. Bokomtalen er min personlig mening som jeg ikke får noen form for kompensasjon for.
