«Det sjette barnet var en gutt» av Therese Lund Stathatos
Utgitt: 2024
Forlag: Fair
Leseeksemplar e-bok
Forlag om boka:
«Et storstilt drama om menneske og samfunn. Østerdalen 1907 – 1932.
Dyp psykologisk innsikt, et fascinerende persongalleri.
Et samfunn i endring.
Historien om et samfunn under press, en bygd med storslagne skoger, fosser og elver, om dyrtid, klassekamp, spanskesyke, konkurser, beinhardt slit på jordene og i de store skoger.
Kvinner dør i barsel, på låvene skapes begjær og ulovlig kjærlighet når den trolske fela spiller.
Småbrukene blir angrepet av sykdom og død og fattigdom, men har den fineste julefeiringa i verden.Bygdedyret vokter ubarmhjertig over folk og fe.
Kari dukker plutselig opp i bygda, bosetter seg ved fossestryket. Ingen vet hvor hun kommer fra. Hun er annerledes.
Kari blir venn med en småbruker og en livsudugelig poet. I steinrøysene ved fossestryket holder ei gaupe til.
Småbrukerens arbeidsomme kone, Inga, får fem døtre, men sliter med fødslene. En av døtrene er uberegnelig og manipulerende. Inga sliter med å holde familien sammen.
Småbrukeren ønsker seg en sønn, men når det sjette barnet blir født, settes alt på spill.
Familiens, Karis og poetens liv flettes sammen. I bakgrunnen lurer gaupa.»
Historisk roman fra Østerdalen. Kari kommer til Gaupedalen i 1919, ingen vet hvem hun er eller hvor hun kommer fra. Kvinnen bærer på flere hemmeligheter. Hun bor i skogen, er nær med naturen og leger mennesker med urter. En dag finner hun en skadet gaupe, pleier dyret og viser den omsorg, men etter noen dager er den borte. Men kattedyret og kvinnen utvikler et spesielt bånd med hverandre.
«Jeg frykter ikke naturen», sa Kari. «Det er mennesket jeg frykter.»
Kari blir venn med familien til Henrik – bonden med kona Inga og flere barn; og poeten Thomas.
Realistisk og brutalt om hverdagslivet på bygda med utfordringer, sykdommer og små gleder. Dagene preget av tung arbeid, overtro, bygdesladder og fattigdom. Skrevet lett og med god flyt. Dialogene er skrevet i dialekt men man blir fort vant til det. Historien er delt i passe lange kapitler med hver sin overskrift som peker på hva den kommer til å handle om. Persongalleri er virkelighetsnær og godt framstilt. Alle karakterene tar med seg sin historie, tanker og drømmer. Stedsbeskrivelser er veldig fotografiske og livaktige.
Jeg leser sjeldent romaner og er nok ikke den som bør rope høyest her. Boken minner meg om Hekne-trilogien. Forskjellen er det at jeg (i motsetning til mange andre) var ikke overbegeistret over trilogien, men «Det sjette barnet…» likte jeg godt. Det er en historie om sterke kvinner som kjemper for sine nærmeste, tilpasser seg alle situasjoner og overlever, og fortsetter enda sterkere og klokere enn før. Trist og vakker bok som bør leses 
Terningkast 5+ 
Jeg har fått boken fra Fair Forlag men jeg står fritt i om jeg vil lese boken. Bokomtalen er min personlig mening som jeg ikke får noen form for kompensasjon for.
