«Du kan kalle meg Jan» av Anne Elvedal
Utgitt: 2024
Forlag: Cappelen Damm
Leseeksemplar
Forlag om boka:
«Ingen vet hvem Ida Hansen egentlig er. Bak de falske kontaktlinsene og det falske, lyse håret. Bak tvangshandlingene og den tjukke festningen hun har måttet gjemme seg bak i over tjue år.
Utad er Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke, unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne, faktisk reell?
Kort tid etter finner Ida en helt spesiell leke. En leke som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortid. En fortid hun ikke husker.
Ida innser at hun må finne de fortrengte minnene, skal de finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men kan Ida stole på minnene? Kan hun i det hele tatt stole på noen rundt seg?
På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig?
Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss.»
Ida Hansen er en ung sykepleier som jobber på en psykiatrisk avdeling. Hun sliter selv med traumer og psykiske belastninger, spiseforstyrrelser og tvang. Hun er heller ikke den hun utgir seg for, i over tjue år har hun levd som et annet menneske. Fanny er en av Idas pasienter. Jenta er innlagt på grunn av psykose, hun mener at en mann forfølger henne. Når hun skrives ut og forsvinner sporløst, mistenker Ida at mannen var ekte, og at han også har forbindelser til hennes barndoms traumer.
Boken er skrevet i jeg-form, har godt språk og interessant plot. Persongalleri er ikke veldig stor, så det er enkelt å huske de og bli kjent med. Man blir selvsagt best kjent med Ida, det er hennes tanker og opplevelser som er essensen i historien. Jobben og rutiner på en psykiatrisk avdeling er virkelighetsnære, tyder på at forfatterinnen har god kjennskap til arbeidet og systemet. Historien utvikler seg langsomt og er til tider flegmatisk. Mange lange beskrivelser av tankene til Ida, og hvordan hun føler seg, kunne gjerne blitt forkortet litt. Samtidig klarte jeg ikke helt å bli med i boka, føle på stresset, og trusselen som kommer nærmere. Slutten er derimot noe helt ypperlig, med høy tempo og skikkelig overraskende.
Jeg tror at psykologisk thriller passer bedre enn krim til denne boka. Veldig tiltalende og interessant historie, men mangler litt gnist og tempo. Absolutt verdt å lese 😊
Terningkast 4 🎲
Jeg har fått boken fra Cappelen Damm men jeg står fritt i om jeg vil lese boken. Bokomtalen er min personlig mening som jeg ikke får noen form for kompensasjon for.
