«Onkel Edward» av Myriam H. Bjerkli
Utgitt: 2025
Forlag: Bonnier
Leseeksemplar e-bok
Forlag om boka:
«Politioverbetjent Håkon Haakonsen prøver desperat å stable livet på beina igjen etter det brutale tapet av kjæresten Sigrid. Han er alenefar for to små barn, sykmeldt, og dagene er fylt med sorg og savn. Det nye huset de har flyttet inn i, som skulle være et trygt hjem for dem alle, er nå bare et tomt skall, en påminnelse om alt som er tapt.
Da sjefen hans Sylvi Noor kommer på uanmeldt besøk for å informere om en ny sak, vekkes noe i Håkon. I Byparken i Sandefjord har politiet avdekket levningene etter et barn under en av rosebuskene. Den pågrepne har tilstått å ha begravd den lille jenta, samtidig som han hinter om flere mulige ofre. Og han nekter å snakke med noen andre enn Håkon Haakonsen.
Mens Håkon graver seg dypere ned i saken, avdekker han et fortidig mørke som tvinger ham til å konfrontere mer enn en nådeløs morder. For denne saken handler ikke kun om rettferdighet – den truer med å rive vekk alt Håkon har igjen å kjempe for.»
Bok nr 8 i serien om politioverbetjent Håkon Haakonsen. Sju måneder etter at hans kjæreste Sigrid døde, er livet fortsatt ikke stablet på beina. Ting står fortsatt i flytteesker i det nye huset, han er fremdeles sykemeldt og forsøker å komme seg gjennom dager som alenefar. Når Sylvi Noor ber han om å komme tilbake, er uviljen sterk. Levningene etter ei lita jente blir funnet i Byparken i Sandefjord. Gjerningsmannen blir funnet raskt men forteller at han har flere liv på samvittigheten og at han skal prate bare med Håkon. I avhørene kommer det fram en tragisk historie.
En rystende og tankevekkende bok om omsorgssvikt, mobbing og hevn. Skrevet med nydelig flyt og fint språk. Gjerningspersonen er kjent så å si fra første sider, men historien hans avdekkes kapittel etter kapittel. Samtidig utspiller det seg en annen historie i privatlivet til Håkon som truer familiefreden. Persongalleriet er ikke veldig omfattende, det er oversiktlig og karakterene virkelighetsnære. Forfatterinnen belyser problematikken med systemsvikt – asylbarna som forsvinner og ingen leter etter de, psykisk helsehjelp nærmest ikke eksisterende og mobbing uten konsekvenser. Men det som treffer meg sterkest er «oppskrift på en drapsmann» – uønsket, uelsket barn, opplært til å overleve, oppdratt uten empati og med enorm skyldfølelse. Og i hele det kaoset, får man fremstilt gjerningsmannen på en måte som gjør at man føler med ham, synes synd på og på en måte forstår valgene hans. Den psykologiske biten er mesterlig utført. Plottet er veldig opplagt fram til alt snur og blir satt på hodet.
Krimroman som får meg til å sitte med klump i halsen, føle at det grusomme og skremmende er rett rundt hjørnet, og nærmer seg med store skritt. Det brutale ligger i normaliteten, det er den som får sjela til å vrenge seg. Jeg føler at før jeg leser hver av bøkene i serien, må jeg bygge opp forsvar, pansre meg selv, og uansett hvor godt forberedt jeg er, blir alt knust til støv. Det frister å bare legge ut anmeldelse «Bjerkli er Bjerkli – 6», og det sier egentlig alt 😊
Terningkast 6 🎲
Jeg har fått boken fra forfatterinnen men jeg står fritt i om jeg vil lese boken. Bokomtalen er min personlig mening som jeg ikke får noen form for kompensasjon for.
